Det er hevdet at det for forskjellige sykdomsgrupper er en oversykelighet i landbruksbefolkningen. Dette gjelder spesielt for hjerte-kar/sirkulasjons- sykdommer, men også for muskel- og slitasje-sykdommer, samt for skader. Dødeligheten av hjerte-kar-sykdommer er imidlertid på tross av dette lav.
Med utgangspunkt i Nord-Trøndelagsundersøkelsen som ble gjennomført i 1984-85 ønsket jeg å kartlegge prevalensen av selvrapportert sykdom hos landbruksbefolkningen i Nord-Trøndelag.
KORT SAMMENDRAG
Nord-Trøndelagsundersøkelsen 1984-85 var en tverrsnittsundersøkelse som beskriver prevalens i befolkningen av bestemte lidelse. Jeg finner ingen vesetnlig forskjell mellom landbrukerne og de andre yrker i egenvurdert helse, unntaket er de yngre heltidsarbeidende landbrukerne som har dårligere egenvurdert helse enn andre heltidsarbeidende.
Psykiske plager er vesentlig mindre utbredt i landbruket enn førøvrig i befolkningen, mens det er mindre forskjeller mellom landbrukerne og de andre i kroppslig sykdom og bevegelseshemninger. De ikke-heltidsarbeidende landbrukerne har vesentlig dårligere fysisk og psykisk helse enn de heltidsarbeidende.
Røyking er sjeldnere blant landbrukere enn blant andre. Det er større Body Mass Index, spesielt for kvinner, og blodtrykket er i gjennomsnitt høyere i landbruksbefolkningen. Det er imidlertid ikke flere som bruker blodtrykkssenkende medikamenter, og mannlige landbrukere har faktisk den laveste bruksprosent med det høyeste gjennomsnittlige blodtrykk. Landbrukerne har ut fra Nord-Trøndelags-undersøkelsen lavere prevalens av hjerte-kar-sykdommer enn befolkningen forøvrig. Dette strider mot tidligere funn hvor det er vist at det skal være større sykelighet av hjertekar-sykdommer, muskel- og slitasjesykdommer og skader i landbrukdbefolkningen.
Med undersøkelsens begrensninger og styrke, antas at materialet ikke er nevneverdig skjevt sammensatt, og at den eventuelle tilstedeværende skjevhet ikke vil medføre vesentlige endringer i funnene. Ettersom Nord-Trøndelagsundersøkelsen var en tverrsnittsundersøkele, beskriver undersøkelsen prevalens i befolkningen av ulike tilstander. En kan ut fra dette ikke trekke slutninger om årsak - virkning. Funnene er imidlertid ikke uten videre overførbare til alle produksjonsformer i landbruket, men da det i Nord-Trøndelag drives et ganske variert landbruk hht driftsform, antas funnene å være ganske representative for landbruket som helhet.
KONKLUSJON.
I denne oppgaven ble sykdomsprevalens i landbruksbefolkningen sammenlignet med resten av befolkningen. Ut fra Nord-Trøndelags-undersøkelsen 1984-85 gjøres funn som ikke helt samsvarer med tidligere undersøkelser. I landbruket finnes høyere Body Mass Index, lavere røkefrekvens, mindre bruk av blodtrykkssenkende medikamenter, høyere blodtrykk men lavere prevalens av andre hjerte-kar-sykdommer. Det er mindre psykiske plager, og egenrapport helse er den samme som i resten av befolkningen.
Oversikt over mine publikasjoner