Volden. gnr 180, Verdal.
Stedsnavn
Særoppgave i norsk. Verdal videregående skole 1993.  

Av Trond Varslot
Til Magne Varslots hjemmeside 

Innhold:

  1. Innledning
    1. Hvorfor dette særemnet
    2. Begrensning av oppgaven
    3. Inndeling i navnegrupper
    4. Definering av lydskriftalfabet
    5. Toneleie og uttale
  2. Litt om Volden
  3. Stedsnavn
    1.  Litt om selve tolkningen
    2.  Innsamlede stedsnavn
  4. Kommentar til arbeidet
  5. Kilder
    1.  Informanter
    2.  Pensumslitteratur til oppgaven
    3.  Litteratur til hjelp ved tolkningen
  6. Kart over innsamlingsområdet

1 Innledning:

1.1 Hvorfor dette særemnet:

Interessen for lokalhistorie ble vakt for et par år siden. Jeg ble spurt om jeg kunne skrive en artikkel om livet på Voldavollen, en setervoll under Volden. Innsamlingen av kildematerialet var arbeidskrevende, men likevel interessant og uhyre lærerikt. Da særoppgavetypene ble presentert, tenkte jeg at jeg like godt kunne velge en særoppgave i samme genre.

Gamle stedsnavn er en del av gårdshistorien til Volden. Etter som det er min slektsgård, er det også en del av min identitet. Mange av de navnene jeg har samlet inn er ikke lenger i vanlig bruk, og ville helt sikkert bli glemt dersom de ikke var blitt skrevet ned. Dessverre har altfor mange gått tapt allerede.
 

1.2 Begrensning av oppgaven:

Som innsamlingsområde har jeg valgt Volden, gnr 180. Her har jeg gått så systematisk til verks som mulig for å få med alt. På andre områder som tidligere tilhørte Volden, men som nå er fraskilt som egne bruksnummer, har det vist seg vært vanskeligere å få tak i stedsnavn. Jeg gjør derfor oppmerksom på at innsamlinger ikke er like fullstendig på disse områdene. Sannsynligvis finnes det flere navn her som det ikke har vært mulig for meg å få tak i. Kjerneområdet for oppgaven blir derfor gnr 180 bnr 1.
 

1.3 Inndeling i navnegrupper:

Under analysen har det vært hensiktsmessig å dele inn navnene i ulike grupper. Jeg har først skilt mellom naturnavn og kulturnavn. Kulturnavn er navn på steder som bærer preg av, og som har fått endret karakter som følge av menneskelig aktivitet. Videre har jeg valgt å støtte meg på en inndeling som deler navnene opp etter hva de er navn på. Figuren nedenfor illustrerer dette.
 

Stedsnavn

Høydenavn:

Jeg har klassifisert alle navn som betegner bakker, berg, daler etc. som høydenavn.
 

Hendingsnavn:

Under denne gruppen har jeg plassert navn som steder har fått på grunn av en spesiell hendelse.
 

Relasjonsnavn:

Disse har det til felles at de betegner et område ved å peke på dets beliggenhet i forhold til et annet. Mange av disse navnene kunne ha vært plassert under de andre gruppene, men jeg har likevel valgt å skille dem ut i en egen gruppe. Strengt tatt kan det nok diskuteres om det her er snakk om egennavn, eller om det er vanlige fellesnavn. Jeg mener de kan forsvares som egennavn fordi de betegner et klart avgrenset område.
 

Bostedsnavn:

Ikke bare navn på bosteder, men også navn på andre steder hvor det står eller har stått hus, er plassert under denne gruppen.
 

De andre gruppene:

De andre navnegruppene skulle være ganske selvforklarende. Kanskje rent bortsett fra at gruppen "vassdrag" omfatter holmer i tillegg til vassdrag.
 

1.4 Definering av lydskriftalfabet:

For å kunne skrive stedsnavnene på lydskrift, har det vært nødvendig å omdefinere enkelte av tegnene i lydskriftalfabetet Norvegia. Avvikene er gjort så små som mulig for at det ikke skal bli uforståelig for andre. Det komplette alfabetet jeg har brukt er følgende:

(PS: i denne HTML-versjonen er det brukt noe andre tegn enn i særoppgaven, da jeg ikke har funnet HTML-kode for alle tegnene. F.eks skrives her palatale lyder med j etter konsonanten, supradentale med kursiv og kakuminale med tykk kursiv tekst. Det taes forbehold om feil som kan ha kommet inn i denne tilpasningen)
 
 
a både "lys " og "mørk" a
ä mellomlyd av a, å og ø (som engelsk "u" i but)
å både trang og åpen å som i få og grått
e vanlig trang e
ê mellomlyd av e og æ (som i sønnafjelske hest og venn)
i vanlig trang i
î mellomlyd av i og e (ofte i vestlandsk fisk)
o vanlig svensk-norsk trang o
o åpen o, mot å i uttalen (nordvestlandsk hole og vor)
ö dyp og tilbakedratt mellomlyd av å og ø (ofte sammendragningsprodukt av      "au")
u vanlig trang u (hus, du)
u åpen u, mot o i uttalen
y vanlig trang y (by, syl)
y åpen y, mot ø i uttalen
æ bred æ (bær, lære)
ø vanlig ø
b vanlig b
d vanlig d (dag)
d supradental d (sammensetning av rd)
d kakuminal d (sammensetning av tykk l og d, eller rd)
dj palatal, j-aktig uttale av lang d (nordafjells i rydde)
f vanlig f
g vanlig g (god, gammel)
g mellomlyd av dj og gj (vestlandsk liggja)
h vanlig pustelyd (høy)
j vanlig j (ja)
k vanlig k (kam)
kj palatal, spirantisk og ustemt lyd (tysk ich)
l vanlig l (land)
l supradental l (sammensetning av sl eller rl)
l tykk l (Ola)
lj palatal l, j-aktig uttale av lang l (all, krull)
l ustemt l
l ustemt, palatal l
m vanlig m (mann, mamma)
n vanlig n (nord, nå)
n supradental n (sammensetning av rn)
n kakuminal n (sammensetning av rn eller tykk l og n :"ålen" og "orden")
nj palatal, j-aktig uttale av lang n (mann, munn)
ñ velar nasal (tang, lange)
p vanlig p
r rulle-r
r supradental r (glidelyd foran d, n, s, t)
r kakuminal r (glidelyd foran d, n, s, t)
s vanlig s (sal, siss)
s supradental s (sammensetning av rs : værs, far sin)
s kakuminal s
t vanlig t (tå, tre)
t supradental t (sammensetning av rt : kart)
t kakuminal t (rt eller tykk l og t :
tj palatal t, j-aktig i uttale (fritt, vidt)
v vanlig v (vår)
: viser at foranstående vokal er lang
' trykk på stavinga foran
[] hakeparentes skiller lydskrift fra vanlig skrift
 

 

1.5 Toneleie og uttale:

Jeg fant ut at lydskrift i seg selv ikke var nok for å beskrive uttalen på de forskjellige navnene. Derfor har jeg definert et eget system for å uttrykke toneleiet til de enkelte stavelsene i ordet. Lydskriften gir svar på hvilke lyder som skal brukes, og hvor trykket skal legges, mens toneleiet blir beskrevet i en egen parentes etter lydskriften. Man får ved en kombinasjon av disse det best mulige resultat.
 

Systemet er som følger:

 

2 Litt om Volden:

Volden, gnr 180 bnr 1, ligger i Helgådalen, i Verdal kommune. Gården befinner seg 27 km fra Verdalsøra, og ligger 87 m over havet. Dette er et godt stykke under den øvre marine grensa, og grunnen består for en stor del av gamle leiravsetninger. Volden har i dag et dyrket areal på ca 130 da. Her er leira dekket av et godt sandmolag. Det dyrkede arealet er mer eller mindre flatt, og blir i flere gamle dokumenter (eks. "Protokoll for fordeling av matrikkelskyld i Værdalens Herred" av 1865) klassifisert som lettdrevet og egnet til dyrking av korn. Fjellgrunnen i skogen består av kambriosiluriske bergarter, og jorda av forvitrings- og leirjord.

Den eldste kjente skrivemåten av navnet er Wollenn, og stammer fra 1626.

I 1664 blir det skrevet Wolden, og i 1723 går gården under navnet "Holmen eller Wolden". Navnet kommer av det gammelnorske ordet vollr, som rett og slett betyr voll.

Hvor gammel gården er, er vanskelig å si. Den eldste navngitte eier av Volden er en mann ved navn Laurits. Dette er fra tiden rundt 1600, da Volden og Overholmen Mellom (gnr 208 bnr 1) ble drevet som én gård. I 1662 ble de to gårdene skilt fra hverandre. Senere har gården vært gjenstand for en lang rekke kjøp og salg til den i 1853 ble liggende under Værdalsgodset.

Volden ble imidlertid frasolgt Værdalsgodset igjen så tidlig som 1884. Fordi gården ble selvstendig bruk igjen så tidlig, hører det også en del skog til gården. Eier og bruker av gården i dag er Magne Varslot.

For ytterligere historiske opplysninger henviser jeg til Verdalsboka av Einar Musum.
 

3 Stedsnavn:

3.1 Litt om selve tolkningen:

Det skulle vise seg vanskeligere enn jeg først hadde trodd å finne forklaring på navnene. De aller fleste taler for seg selv. Derfor fant jeg det unødvendig å gi alle navnene en grundig forklaring. Enkelte knytter det seg derimot historiske hendelser til, eller opprinnelsen til navnet ligger for eksempel i et gammelnorsk ord. Dette har jeg prøvd å få med under kolonnen "Merknader."

Analyseoppsettet bygger ellers i hovedsak på oppsettet som er anbefalt for innsamling av stedsnavn i NOU 1983:06. Navnene er nummerert slik at navn som har geografisk nærhet, kommer i rekkefølge. Nummeret finner man igjen på kartet.

Enkelte navn brukes bare i forbindelse med bestemte preposisjoner. Den mest brukte preposisjonen i forbindelse med hvert enkelt navn, har jeg tatt med under "Uttale". Dette er preposisjoner som styrer akkusativ når det foregår en bevegelse i forhold til stedsnavnet, og dativ når man er i ro i forhold til stedet, eller bevegelsen foregår innen stedets begrensning. (Jeg gjør oppmerksom på at det ikke skilles mellom akkusativ og nominativ i dialekten.) Verbet "går" skal vise at det foregår en bevegelse i retning av stedet, altså akkusativ, mens verbet "e" (er) viser at man befinner seg på stedet, dativ. I forbindelse med enkelte navn brukes ulike preposisjoner etter hvor man befinner seg. Dersom preposisjonsbruken er spesiell, har jeg beskrevet dette under "Merknader". Ulik bruk av ni (nedi) og oppi skyldes som oftest av man befinner seg nedenfor eller ovenfor stedet. Ovenfor stedet blir da lengre opp i dalen. Dersom så er tilfelle, er dette ikke tatt med. Noen preposisjoner styrer enten bare akkusativ eller bare dativ. Da jeg ikke her funnet noen spesiell bruk av disse preposisjonene, har jeg valgt å unngå dem i rubrikken "Uttale".
 
 

3.2 Innsamlede stedsnavn:

Navn - alfabetisk

Bakkan Helgåa Leirbekken Sjettrennøset Voldaberget
Bikkjfossen Hoinndalen Li Skolkommen Voldabrua
Blokkotjønna Holmen Lunheim Skolstugguflata Voldadalen
Brattlia Holvikbakken Malsåa Skrea Voldafossen
Bruhølet Holvikberget Maurhaugen Spennberget Voldamarka
Bynaøset Huskommen Melen Stokkbekken Volden Skole
Dynnvollen Høgda Muren Storøra Vollset
Flata Håggåmyra Myra Synna Fjøset Østa Låven
Fosshaug Håggån Navn Sørbakken  
Fremmermarka Kjeunghølman Nordmarka Trekanten
Fåvihølet Kjørdalen Nordom Berget Trøa
Galløpiggen Kommen Nylandet Utløpet til Malsåa
Gjerdet Langdalsfossan Oppå Berget Utom Høgda
Govasskilda Langdalsøset Revgården Verkstedtomta
Govasskilda Langeggen Sagstugguflata Vesti Dalen
Grusgruva Langsvedalen Sengstugguflata Vesti Hølet
 

Tabell med uttale og betydning av stedsnavnene

Nr. Navn Uttale Navnet betegner Navnegruppe Merknader
1 Helgåa går ni [hæl'gå:'a] (-_-) 
e ni [hæl'gå:n'] (-/)		 Elv Naturnavn 
Vassdragsnavn		 I Norsk Stadnavnsleksikon av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, er dette navnet ført tilbake til hedensk gude- tradisjon. Det er sammensatt av Helg- , som kommer av det gammelnorske ordet heilagr (=hellig) og -å, av gammelnorske á (=vann). Forøvrig samme opphav som det latinske ordet for vann ; aqua.
2 Malsåa går borti [mas'å:'a] (__-) 
e borti [mas'ån'] (_-)		 Elv Naturnavn Vassdragsnavn Det har ikke lyktes meg å finne noen forklaring på dette navnet. Muligens har det noe med malm å gjøre, men dette vil bare bli spekulasjoner.
3 Bynaøset går ni [by:'naø:'se] (-__-) 
e ni [by:'naø:'si] (-__-)		 Del av Helgåa Naturnavn Vassdragsnavn Ei bakevje i Helgåa. Har navn etter gården Byna, som ligger like ved.
4 Utløpet til Malsåa (for uttale, se Malsåa.) Sted hvor Malsåa og Helgåa møtes Naturnavn Relasjonsnavn Ikke noe egentlig stedsnavn, bare en betegnelse på området der Malsåa renner ut i Helgåa.
5 Holmen går utpå [häl'men'] (--) 
e utpå [häl'ma'] (--)		 Dyrket mark Naturnavn Vassdragsnavn Malsåa rant på begge sider av dette jordstykket inntil den skiftet løp. (se pkt.6) Dette var da en holme midt ute i elva.
6 Storøra går utpå [sto:r'ø:'ra] (-_-) 
e utpå [sto:r'ø:n'] (--)		 Gammelt elveløp Naturnavn Vassdragsnavn Da Helgåa tok nytt løp ved Hærfossen i 1893, ble det nye løpet liggende 30 m lavere enn Storøra. Dette førte til at Malsåa skiftet løp her, og Storøra ble liggende tørr. Storøra er ellers et vanlig navn på gamle elveløp.
7 Revgården går borti [ræ:v'gå:n'] (-/) 
e borti [ræ:v'gå:'_a] (-_-)		 Nedlagt revegård Kulturnavn 

Bostedsnavn

 Del av Storøra. Her ble det holdt rev like før 2.v.krig
8 Govasskilda går borti [go:'vaskj ilj 'da] (-__-) 
e borti [go:'vaskj ilj'dn](-__-)		 Oppkomme ved Volda- fossen Naturnavn Andre nat.nvn. Her hentet arbeiderne drikkevann i slåttonna. Det ble for langt å gå helt til gården for å slukke tørsten.
9 Voldafossen gå ni [vålj 'afås'n] (-__-) 
e ni [volj 'afås'a] (-__-)		 Foss Naturnavn Vassdragsnavn Resultat av at nytt leie til Malsåa ble sprengt ut for å hindre den i å grave bort ytter- ligere av Voldaflata. Navnet er avledet av gårdsnavnet. Når det gjelder preposisjonsbruk til navnet, beskriver preposisjonen om man mener stedet neden- under fossen,"ni", eller stedet ovenfor(ved toppen av) fossen, "oppå".
10 Muren gå utpå [mu:n'] (/) 
e utpå [mu:'ra] (_-)		 Forbyg- gingsmur Kulturnavn Andre kult.nvn. For å tvinge Malsåa over i det nyutsprengte løpet.(se pkt.9) Ferdig i 1910.
11 Høgda går utpå [høg'da] (_-) 
e utpå [høg'dn] (_-)		 Dyrket mark Naturnavn Teignavn En stor jord- og grusvoll som deler Voldaflata i to i nord-sør-retning. Av dette navnet finnes to dativformer som brukes i dagligtalen : Høgda og Høgdn.
12 Utom Høgda går [u:t'om høg'da] (-- _-) 
e [u:t'a høg'dn] (-- _-)		 Dyrket mark Naturnavn Relasjonsnavn Omfatter all dyrket mark vest for Høgda bortsett fra Holmen og Storøra. Dette er et av de få unntakene hvor både forma Høgda og forma Høgdn blir brukt i dagligtalen som dativform. Preposisjonen utom inngår som en del av navnet, og følgelig kan ingen annen preposisjon brukes. Grunnen til at utom brukes, er at stykket ligger lengre ned i dalen i forhold til gården.(se også pkt. 11) Merk trykket på preposisjonen. Ved trykk på begge stavelsene [u:t'om'] beskrives en bevegelse utenom Høgda.
13 Grusgruva gå borti [gru:s'gru:'va] (-_-) 
e borti [gru:s'gru:'ven] (-_-)		 Tidligere grusgruve, nå oppdyrket område Kulturnavn Teignavn Navnet skriver seg fra den tiden da hver gård var pålagt å holde et visst stykke av vegen i orden. Da denne plikten ble opphevet, ble Grusgruva fylt igjen og oppdyrket. Navnet er i bruk i dag. En person som befinner seg på stedet vil bruke preposisjonen "ni"(nedi) når han skal svare på spørsmålet: "hvor er du", mens en annen person som befinner seg et annet sted, vil si at den første personen er "borti" Grusgruva.
14 Govasskilda går borti [go:'vaskj ilj 'da] (-__-) 
e borti [go:'vaskj ilj 'dn] (-__-)		 Oppkomme ved Grusgruva Naturnavn Andre nat.nvn Her skulle det være ekstra godt og rent vann. Derfor ble dette vannet brukt i tjerningsprosessen for å vaske smøret i. Oppkommet lå svært nært elva, og stod derfor under vann når elva var flomstor.
15 Sengstugguflata går bortpå [sæñ'stug'ufla:'ta] (-___-) 
e bortpå [sæñ'stug'ufla:'tn] (-___-)		 Dyrket mark Kulturnavn Teiger Dette er navnet på den delen av Volda- flata som ligger nærmest gården. Det stod tidligere et hus med langveggen mot denne flata. Dette huset ble brukt til å innlosjere arbeidsfolk i onnene i, og ble derfor kalt Sengstuggu (= et hus for overnatting). Derav navnet Sengstugguflata. Da det ble slutt på omgangsskolen i bygda i 1863, fikk dette huset funksjon som skole, og fikk det nye navnet Skolstuggu. Åkerstykket skiftet da også navn til Skolstugguflata. 

Etter brannen i 1922, ble det bygd egen skole, og det gamle navnet, Sengstuggu- flata, ble igjen tatt i bruk.
15* Skolstugguflata går bortpå [sko:l'stug'ufla:'ta] (-___-) 
e bortpå [sko:l'stug'ufla:'tn] (-___-)		 Dyrket mark Kulturnavn Teiger Se Sengstuggu.
16 Melen går ni [me:n'] (/) 
e ni [me:'la] (_-)		 Elvemel Naturnavn Høydenavn Resultatet av at elva senket seg da den skiftet løp ved Hærfossen, var en30 m høy leirmel. Som stedsbetydning er Melen bare en del av elvemelen. Den er mer eller mindre kledd med or.
17 Synna Fjøset går [synj'a fjø:'se] (-- _-) 
e [synj'a fjø:'si'] (-- --)		 Dyrket mark Kulturnavn Relasjonsnavn Navnet er knyttet til åkerlappens beliggenhet i forhold til fjøset. Preposisjon inngår som en del av navnet.
18 Østa Låven går [øst'a lå:'ven'] (-- --) 
e [øst'a lå:'va'] (-- --)		 Dyrket mark Kulturnavn Relasjonsnavn Navnet er knyttet til åkerlappens beliggenhet i forhold til låven. Preposisjon inngår som en del av navnet.
19 Bakkan går borti [bak'an'] (--) 
e borti [bak'om'] (--)		 Dyrket mark Naturnavn Teignavn Det eneste oppdyrkede stykket som ikke er mer eller mindre flatt
20 Skrea går ni [skre:'a] (_-) 
e ni [skre:n'] (/) 
( [skre'om'] dat.) (-/)		 Hamning Naturnavn Hendingsnavn Resultatet av et ras i 1909 ble Skrea. Størstedelen er meget bratt og ulendt. Skrea: skred / ras
20* Dynnvollen går bortpå [dynj'våljn'] (-/) 
e bortpå [dynj'vålj'a] (-_-)		 Dyrket mark Kulturnavn Teignavn Dette var en flate på ca 20 da. Den raste ut og i 1909, etterlot seg det som nå er Skrea. På denne flata skal det visstnok ha vært meget bløtt. Årsaken til at den raste ut var store mengder kvikkleire. Dynnvollen må på bakgrunn av dette tidligere ha hett Dyndvollen. Dynd- er en avledning av ordet dy- som kommer av den germanske grunnforma dunhia. (=fuktighet) Altså betyr navnet "en fuktig voll."
21 Kjeunghølman går utpå [kje:'onghäl'man] (-__-) 
e utpå [kje:'onghäl'mom] (-__-)		 Tidligere to holmer Naturnavn Vassdragsnavn Disse to holmene har nå elva gravd bort. Når kjeungene skulle avvennes med melk, ble de plassert på disse holmene midt ute i elva for å holde dem vekk fra mora. Der av navnet.
22 Holvikbakken går borti [hål'vi:kbak'en] (-__-) 
e borti [hål'vi:kbak'a] (-__-)		 Del av hamning Naturnavn Høyder Dette må være laget av et opprinnelig navn; Holvik, som ikke er i bruk lenger. Navnet er videre satt sammen av to deler; hol-vik. Hol kommer sannsynligvis av det gammelnorske ordet hallr, som betyr skeiv. Vik i stedsnavn blir brukt om sving i ei elv, eller på et høydedrag. Denne forklaringen passer med lokalitetene, da det er en hvelving i bakken. Holvikbakken er da hele bakken som denne hvelvingen ligger i.
23 Holvikberget går borti [hål'vi:kbær'je] (-__-) 
e borti [hål'vi:kbær'ji] (-__-)		 Høyt berg Naturnavn Høyder Navnet har samme opprinnelse som Holvikbakken (se pkt. 22) Det må ha oppstått etter at Helgåa endret leie ved Hærfossen. Tidligere lå toppen av berget i kant med elva, som da rant inntil Holvikbakken.
24 Leirbekken går borti [lê:r'bekj'en] (-_-) 
e borti [lê:r'bekj'a] (-_-)		 Bekk Naturnavn Vassdragsnavn Bekken renner på leirgrunn, og er derfor mer eller mindre grå hele tiden.
25 Stokkbekken [ståk'bæk'en] (-_-) 
[ståk'bæk'a] (-_-)		 Gammel brønn Kulturnavn Andre kult.nvn Vannet til gården ble hentet i Stokkbekken før det ble lagt inn fra Langsvedalen.
26 Trekanten går borti [tri:'kanj'tnj (-_-) 
e borti [tri:'kañ'ta] (-_-)		 Paddock Dette er et av det helt nye navnene på gården. I 1991 ble en trekantet bit av åkeren inngjerdet for å ha en paddock til hesten. Naturlig nok fikk denne biten navnet Trekanten.
27 Verkstedtomta går bortpå [væsk'ste:tom'ta] (-__-) 
e bortpå [væsk'ste:tom'tn] (-__-)		 Tidligere hustomt Kulturnavn Bostedsnavn Petter Varslot hadde snekkerverksted her. Det brant ned til grunnen fredag 13. feb. 1946, og ble ikke bygget opp igjen.
28 Volden Skole går bortpå [vålj  'asko:'len] (-__-) 
e bortpå [vålj 'asko:'la] (-__-)		 Skole Kulturnavn Bostedsnavn Navn på barneskolen i Volden skolekrets. Denne eiendommen ble fraskilt Volden i1924 som bnr 2.
29 Lunheim går bortpå [lu:n'hêm'] (--) 
(ingen dativ registrert)		 Grendehus Kulturnavn Bostedsnavn Lunheim, gnr 180 bnr 5, ble fraskilt som egen eiendom i 1954. Dette er det offisielle navnet. I vanlig dagligtale brukes navnet "Huset". Dativforma av navnet er "Husi".
30 Voldaberget går oppi [vålj 'abær'je] (-__-) 
e oppi [vålj 'abær'ji] (-__-)		 Fleinberg Naturnavn Høydenavn Den delen av berget som er bart. Det har fått navn etter gården.
31 Oppå Berget går [oppå bær'je] (-- _-) 
e [oppå bær'ji'] (-- --)		 Skog Naturnavn Høydenavn Område umiddelbart over Voldaberget. Tidligere samlingssted for ungdommen, der de blant annet spilte kort. Preposisjon inngår som en del av navnet.
32 Bruhølet går borti [bru:'hä:l'e] (_--)e borti [bru:'hä:l'i] (_--) Del av Malsåa Kulturnavn Vassdragsnavn Et meget dypt sted i Malsåa. Det lå litt nedenfor den gamle brua over elva. Da ny bru skulle bygges, måtte det fylles igjen for å sikre at fundamentet ikke skulle gli nedi.
33 Voldabrua går bortpå [vålj 'abru:'a] (-__-) 
e bortpå [vålj 'abru:n'] (-_/)		 Bru Kulturnavn Andre kult.nvn Bru over Malsåa. Ble bygget i 1950.
34 Huskommen går oppi [hu:s'kom'en] (-_-) 
e oppi [hu:s'kom'a] (-_-)		 Vannkomme Kulturnavn Andre kult.nvn Vannkomme som forsyner Lunheim med vann.
35 Skolkommen går oppi [sko:l'kom'en] (-_-) 
e oppi [sko:l'kom'a] (-_-)		 Vannkomme Kulturnavn Andre kult.nvn Vannkomme som forsyner Volden Skole med vann.
36 Langsvedalen går borti [lañ'sve:'da:n'] (-_/) 
e borti [lañ'sve:'da:'la] (-__-)		 Hamning Naturnavn Høydenavn Sannsynligvis har dette navnet en sammen- heng med måten området ble kultivert på. Sve- og svea- kommer vanligvis av å svi; en vanlig måte å rydde ny jord på. At det har vært drevet jåslått der, er i alle fall sikkert.
37 Voldadalen går oppi [vålj 'ada:n'] (-_/) 
e oppi [vålj 'ada:'la] (-__-)		 Del av riksveg 757 Voldadalen er egentlig ikke noen dal. Dale har sitt eget navn; Langsvedalen. Da veien ble lagt oppover Langsvedalen, kom navnet Voldadalen snart i bruk, men mer som en betegnelse på veien. Det å være oppi/ni Voldadalen betyr at man befinner seg på dette veistykket. Preposisjon: oppi / n(edd)i.
38 Hoinndalen går borti [honj'da:n'] (-/) 
e borti [honj'da:'la] (-_-)		 Skogvokst dal Kulturnavn Høydenavn Tolkninger av sammensetninger med "Hoinn-" andre steder fører dette tilbake til det gotiske ordet hinþan som betyr "fange." Det forklares der ved å vise til fangst på det aktuelle stedet. Om dette er tilfelle her, vet jeg ikke. Lokal forklaring går ut på at en hund skal ha dødd her som følger av revegift.
39 Kommen går oppi [kom'en'] (--) 
e oppi [kom'a'] (--)		 Vannkomme Kulturnavn Andre kult.nvn Vannkomme som forsyner gården med vann.
40 Myra går oppå [my:'ra] (_-) 
e oppå [my:n'] (/)		 Myr Naturnavn Andre nat.nvn Kalles bare Myra fordi det er den eneste myra på eiendommen.
41 Fremmermarka går borti [fræm'ermakja] (-__-) 
e borti [fræm'ermakj 'nj] (-__-)		 Skog Naturnavn Relasjonsnavn Skogen som tilhører Volden deles i to deler: Fremmermarka og Nordmarka. Fremmermarka fordi den ligger "fremst", dvs. nærmest gården. Derfor også gruppert under Relasjonsnavn.
42 Voldamarka går borti [vålj 'amakja] (-__-)e borti [vålj 'amakj 'n] (-__-) Skog Naturnavn Andre nat.nvn Generell betegnelse på all skog som tilhører Volden, og ligger nord for riksveg 757. Området deles vanligvis inn i Nordmarka og Fremmermarka.
43 Nordom Berget går [no:'lom bær'je] (-- _-) 
e [no:'la bær'ji'] (-- --)		 Skog Naturnavn Relasjonsnavn Navner betegner plantefeltet nærmest Berget på nordsida. Preposisjon inngår som en del av navnet.
44 Nordmarka går borti [no:l'mas'ka] (-_-) 
e borti [no:l'mas'ken] (-_-)		 Skog Naturnavn Relasjonsnavn Lokalisert i forhold til Fremmermarka. (se også pkt. 41)
45 Kjørdalen går borti [kjø:'da:n'] (-/) 
e borti [kjø:'da:l'a] (-_-)		 Dal Naturnavn Høydenavn Før det ble bygget skogsveg gjennom Voldamarka, ble alt trevirke fra Nord- marka kjørt med hest ned denne dalen og ned til Malsåa, hvor det videre ble kjørt på isen nedover. Derfor navnet Kjørdalen.
46 Sjettrennøset går ni [set'renjø:'se] (-__-) 
e ni [set'renjø:'si] (-__-)		 En del av Malsåa Naturnavn Vassdragsnavn Her renner Sjettrenna ut i Malsåa. Hva navnet Sjettrenna kommer av, her jeg ikke vært i stand til å finne.
47 Langdalsøset går ni [låñ'da:sø:'se] (-__-) 
e ni [låñ'da:sø:'si] (-__-)		 En del av Malsåa Naturnavn Vassdragsnavn Betegner stedet like nedenfor Langdals- fossan. Her renner Malsåa ganske rolig. Navnet kommer av gårdsnavnet Langdal. Skrivemåten fra 1430; Langadal, kommer, i følge Norske Gaardnavne av Oluf Rygh, av Laugadal.(lauga (gno) = vaske.)
48 Langdalsfossan går ni [låñ'da:sfå'san] (-__-) 
e ni [låñ'da:sfå'som] (-__-)		 Fosser Naturnavn Vassdragsnavn Fellesbetegnelse på en rekke mindre fosser. Navnet kommer av gårdsnavnet Langdal. (se også pkt. 47)
49 Sagstugguflata går utpå [sa:g'stug'ufla:'ta] (-___-) 
e utpå [sa:g'stug'ufla:'tn] (-___-)		 Flatt område Kulturnavn Bostedsnavn På denne flata stod det tidligere et sagbruk som hentet kraft fra Bikkjfossen. Det finnes ingen rester av sagbruket, og flata er igjenplantet med gran.
50 Bikkjfossen går ni [bikj 'fås'n] (-_-) 
e ni [bikj 'fås'a] (-_-)		 Liten foss Naturnavn Hendingsnavn Denne fossen skal visstnok ha fått navnet etter at en hund falt ned fra "spennet" og druknet her. (se også pkt. 51)
51 Spennberget går borti [spenj'bær'je] (-_-) 
e borti [spenj'bær'ji] (-_-)		 Berg Kulturnavn Andre kult.nvn Før vegen til Nordkleiva ble bygget der den går i dag, gikk det ei lei dit forbi Blokkotjønna. For å komme over Malsåa ble det laget et "spenne" over.(To stokker i bredd for å gå på.) Dette spennet var delt i to. Den ene delen gikk fra nordsida av elva og over til en holme midt uti. Den andre gikk fra holmen til sørsida av elva, der den var festet i Spennberget. Derav navnet.
52 Maurhaugen går bortpå [mäur'häu'jen] (-_-) 
e bortpå [mäur'häu'ja] (-_-)		 Hyttetomt Kulturnavn Bostedsnavn Dette området fikk navnet fordi det var så mye maur der. Det er nå fraskilt Volden under eget bruksnummer; gnr 180 bnr 7, og brukes til hyttetomt. Størrelse ca 3 da. (se også Fosshaugen)
52* Fosshaug [fås'haug'en] (-_-)(ingen dativ registrert) Hyttetomt Kulturnavn Bostedsnavn Dette er det offisielle navnet på Maurhaugen. Det har aldri vært i daglig bruk, og eksisterer bare på skjøtet fra 1975.
53 Blokkotjønna går oppi [blo'kokjønj'a] (-__-) 
e oppi [blo'kokjønj'] (-_/)		 Bakevje i Malsåa Naturnavn Vassdragsnavn Populær badeplass. Ble tidligere demmet opp hver sommer i badeøyemed. Har fått navn etter gården Blokkhaug. Det har ikke lykkes meg å finne fram til opprinnelsen til dette navnet.
54 Vollset går oppi [vålj'se:t'] (--)(ingen dativ registrert) Gård Kulturnavn Bostedsnavn Denne gården ble fraskilt Volden i 1937, og ble drevet som nybrottsheim av Alfred Varslott. Ble leid bort til Oskar Øvre fra ca. 1952. Gården var også tilleggsjord til Volden en periode inntil Olaf Kolstad kjøpte gården i 1962. Etter hans død i 1981, ble den solgt, og ligger nå under Li. Gårdsnavnet har mest sannsynlig blitt laget etter gammel mal slik at navnet til hovedgården har blitt tillagt endelsen -set. (Vold(en)-set Þ Voll-set.)
55 Sørbakken går borti [sø:r'bak'en] (-_-) 
e borti [sø:r'bak'a] (-_-)		 Dyrket mark Kulturnavn 
Teiger		 Stykket er sørvendt
56 Li går på [li:'] (-) 
(ingen dativ registrert)		 Gård Kulturnavn Bostedsnavn Gården, gnr 180 bnr 3, ble dannet ved at en del av Volden, og en del av Leirset ble solgt til Arne Leirset i 1926. Jeg kan ikke tenke meg noen annen forklaring på navnet enn at gården ligger "oppe i lia." Preposisjonsbruken er litt spesiell. Når noe foregår der, foregår det "på Li."
57 Håggån går oppå [håg'ån'] (-/) 
e oppå [håg'å:'a] (-_-)		 Gammel husmanns- plass Kulturnavn Bosted\hytte Håggån var husmannsplass under Volden til rundt 1880 -90. Noen mer eksakt tidsbestemmelse har jeg ikke være i stand til å finne. Håggån er et av de vanligste plass-navn i Norge. Det skriver seg fra det gammelnorske ordet som betyr "hagen".
58 Nylandet går borti [ny:'lanj'e] (-_-) 
e borti [ny:'lanj'i] (-_-)		 Dyrket mark Kulturnavn Teignavn Det sist oppdyrkede stykket på Li.
59 Håggåmyra går bortpå [håg'åmy:'ra] (-__-) 
e bortpå [håg'åmy:n'] (-_/)		 Dyrket mark Kulturnavn Teignavn Denne oppdyrkede myra tilhørte tidligere husmannsplassen Håggån, men var da ikke dyrket.
60 Gjerdet går borti [ja:'le'] (--) 
e borti [ja:'li'] (--)		 Dyrket mark Kulturnavn Teignavn Dette var tidligere ei inngjerdet kutrø.
61 Flata går bortpå [fla:'ta'] (--) 
e bortpå [fla:'tn'] (--)		 Dyrket mark Kulturnavn Teignavn Et flatt oppdyrket jordstykke.
62 Trøa går borti [trø:'a] (_-) 
e borti [trø:n'] (/)		 Hamning Kulturnavn Andre kult.nvn Ei hamning for krøtterne på Li. Betyr egentlig et opptrampet sted.
63 Vesti Hølet går [væs'ti hä:'le] (-- _-) 
e [væs'ti hä:'li'] (-- --)		 Fordypning Naturnavn Høydenavn En fordypning vest for Li
64 Galløpiggen går oppå [galj 'äpig'en] (-__-) 
e oppå [galj 'äpig'a] (-__-)		 Jordhaug Naturnavn Høydenavn Dette navnet ble lagt på haugen av barna på Li fordi de syntes den var så høy. Den er oppkalt etter Norges høyeste fjell.
65 Vesti Dalen går [væs'ti da:n'] (-- /) 
e [væs'ti da:'la] (-- _-)		 Dal Naturnavn Høydenavn En liten dal like vest for husene på Li.
66 Langeggen går oppå [lañ'eg'en] (-_-) 
e oppå [lañ'eg'a] (-_-)		 Leirrygg Naturnavn Høydenavn Langs grensen mellom Li og Leirset, går det en lang leirrygg : Langeggja. Langs denne ryggen gikk gårdsveien til Leirset før veien oppover i dalen ble flyttet til Voldadalen.
67 Brattlia går borti [brat'li:'a] (-_-) 
e borti [brat'li:n'] (-_-)		 Ei relativt bratt li. Kommer av ordet hlid som kan forklares som en jevn skråning. Dette stemmer bra som steds-beskrivelse.
68 Fåvihølet går ni [få:'vihä:'le] (_---) 
e ni [få:'vihä:'li] (_---)		 Nedre del av en dal Naturnavn Høydenavn Her var det vanlig for folk fra Li å vaske Linduker. (Mulig også annen klesvask tidligere.) Derfor har det vært naturlig å føre den første stavelsen i navnet, Få-, tilbake til fága (gno) som betyr rense/pusse. 
Denne formen i stedsnavn er også kjent ellers i landet. -vi- har jeg tolket som en form av -vik. Det passer med stedets utseende. Det ligger i ei vik, i betydningen en dal som skråner bratt oppover. -hølet er bare en endelse som viser at det ligger nederst i "dalen." Det opprinnelige navnet kan ha vært Fágavika
 
 

4 Kommentar til arbeidet:

Det som overrasket meg mest når jeg satte i gang med dette arbeidet var den utstrakte bruken av dativ. Dativen har som kjent forsvunnet fra skriftspråket, og brukes i dag bare i et fåtall dialekter. Selv i disse dialektene står dativen i fare for å forsvinne. Likevel har så godt som alle stedsnavn en dativform som er i daglig bruk. Dette har jeg aldri tenkt over før. Gjennom denne oppgaven har jeg også blitt mer bevisst på min egen dativbruk i vanlig dagligtale. Jeg har aldri før vært klar over at den er så konsekvent som den er.

De få navnene som ikke har noen registrert dativform, er stort sett navn som kan deles inn i to grupper. Den ene eksisterer bare på papiret, (eks. Fosshaugen) og den andre er navn som er laget av substantiv i ubestemt form, (eks. Li)

Overraskende mange av navnene har tilknytning til elvene Malsåa og Helgåa, og deres ulike løp. En hendelse som utmerker seg i så måte er utglidningen av Hærfossen i 1893. Dette førte til en dramatisk endring av løpene til begge elvene, og dertil stor betydning for stedsnavnene på gården.

Bak de fleste stedsnavnene ligger det forklaring. Navn med bakgrunn i stedets utforming har jeg funnet mange av, men navn som skyldes spesielle hendinger er det færre av. Om dette kun skyldes at de ikke har vært så mange, eller om de har hatt lettere for å bli glemt etter som historien bak er blitt glemt, skal være usagt. Jeg konstaterer bare at det er slik.

Innsamlingsarbeidet som er gjort i forbindelse med denne særoppgaven er så fullstendig som det har vært mulig for meg å få det i dag. Mange navn har naturlig nok gått tapt, og enkelte navn har jeg ikke funnet noen forklaring på, men det er ikke det viktigste. Hovedoppgaven, for meg, med denne særoppgaven har vært å samle inn og plassere på kart alle ord som har en terrenglokaliserende funksjon i innsamlingsområdet. Å begynne å gjette seg til en forklaring ville bare gå utover oppgavens troverdighet. Dersom noen måtte ha tilleggsopplysninger å komme med om enkelte navn, ville jeg sette stor pris på å få høre dem.

For å gjøre oppgaven komplett, ville det være nødvendig å ta for seg stedsnavn på og rundt Voldavollen også. Dette ville gjøre oppgaven for omfattende og arbeidskrevende for meg på dette tidspunktet. Oppgaven har som den er, vært mye mer arbeidskrevende enn jeg hadde trodd den skulle bli. Kanskje kan innsamling av navn på Voldavollen bli en særoppgave for en annen...?
 

5 Kilder:

5.1 Informanter:

 
Alfred Varslott Født og oppvokst på gården Volden. Eier av Vollset i perioden 1937 til 1962.
Ivar Leirset Født og oppvokst på Li. Tidligere eier av gården.
Magne Varslot Født og oppvokst på gården Volden. Eier av gården siden 1974.
Petter Varslot Født og oppvokst på gården Volden. Eier av gården i perioden 1945 til 1974.
 

5.2 Pensumslitteratur til oppgaven:

 
Gards- og andre Bustadnavn. J.Sandnes
Namn i Noreg O.Stemshaug (utdrag)
Språkleg tradisjon O.Stemshaug (kap.15 : Stadnamn)
Namn som fortel om oss I Særheim (utdrag)
NOU 1983:06 utdrag : "Om innsamling av stadnamn"
 

5.3 Litteratur til hjelp ved tolkningen:

 
Norrøn ordbok L.Heggstad, F.Hødnebo, E.Simens Det Norske Samlaget, ISBN : 8252134939
Norske Gaardsnavne O.Rygh Brørsums forlag og Antikvariat A/S
Norsk Stadnamnleksikon J.Sandnes, O.Stemshaug Det Norske Samlaget, ISBN : 8252105440
Stadnamn fortel historie I.Særheim Universitetsforlaget, ISBN : 82000711382