-------------------------------------------------------


Luftveissymptomer blant husdyrbønder i Midt-Norge

Respiratory symptoms in Norwegian farmers holding domestic animals

Tidsskr Nor Lægeforen 1995; 115: 2524-8


Magne Varslot *), Bjørn Hilt**), Torgunn Qvenild**)


Nåværende adresser:
*) Fylkeslegen i Nord-Trøndelag, 7700 Steinkjer
**) Arbeidsmedisinsk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim, 7006 Trondheim
Nøkkelord: arbeidsmedisin, landbruk, lungesykdommer.

Oversikt over mine publikasjoner


Summary in English:


Varslot M, Hilt B, Qvenild T
Respiratory symptoms in Norwegian farmers holding domestic animals


 Tidsskr Nor Lægeforen 1995; 115: 2524-8.
In this survey from the middle part of Norway, the prevalence of respiratory symptoms in a representative sample of 1 580 farmers holding domestic animals was compared to symptoms among 655 controls, both sexes included. In the farmer group there were more symptoms worsened by work than among the controls, (mucous membrane irritation 19 % versus 10 %, tightness in the chest 7 % versus 4 %, dyspnea 4 % versus 1 % and cough with phlegm 25 % versus 22 %). No difference could be found regarding the prevalence of organic dust toxic syndrome or chronic bronchitis. The occurrence of symptoms was correlated to the number of working hours per day, and to the number of years working with animals. Farmers holding cattle, pig or poultry all had raised prevalences of respiratory symptoms. The results indicate that the working environment of farmers holding domestic animals may cause respiratory disorders.

Sammendrag


I denne undersøkelsen fra Sør-Trøndelag, sammenliknes prevalensen av luftveissymptomer i et representativt utvalg av 1 580 midtnorske bønder som har husdyr, med tilsvarende symptomer blant 655 kontrollpersoner. I bondegruppen var det flere med symptomer som ble forverret av arbeid enn blant kontrollpersonene, (slimhinneirritasjon 19 % versus 10 %, tetthet i brystet 7 % versus 4 %, dyspne 4 % versus 1 % og slimproduserende hoste 25 % versus 22 %). Ingen forskjell ble funnet vedrørende prevalens av akutt støvlungesyndrom eller kronisk bronkitt. Prevalens av symptomer hadde sammenheng med antall timer arbeid per dag, og med antall år i arbeid med husdyr. Bønder som hadde storfe, gris eller fjørfe hadde alle forhøyet prevalens av luftveissymptomer. Resultatene indikerer at arbeidsmiljøet hos bønder som har husdyr kan forårsake luftveisforstyrrelser.

Innledning


Bønder er i sitt arbeid utsatt for støv og gass i nivåer som kan være helseskadelige (1-5). Tidligere undersøkelser har vist økt prevalens av lungesymptomer og luftveissymptomer blant bønder. En finsk tvillingstudie viste at kronisk bronkitt er tre ganger så hyppig hos bønder som blant ikke-bønder (6). I en kanadisk studie ble det konkludert med at grisebønder hadde flere symptomer forenlig med kronisk bronkitt, og at de hadde lavere lungefunksjon enn såvel kornbønder som kontroller som ikke var bønder (7, 8). Andre studier har vist nedsatt lungefunksjon hos bønder med fjørfeproduksjon (9).
Prevalensen av akutt støvlungesyndrom er rapportert på mange ulike måter. Det er derfor vanskelig å sammenlikne resultatene fra de ulike undersøkelsene. Forbigående feberanfall relatert til arbeid ble funnet hos 14 % av finske bønder (10), mens 6 % av fulltids svenske bønder hadde hatt en eller flere episoder med støvutløst feberreaksjon (11). I samme undersøkelse var insidensen av ODTS-lignende reaksjon 1 % per år. Flere forfattere har antatt at akutt støvlungesyndrom er relatert til visse prosedyrer ved gårdsbruk, for eksempel silotømming eller bruk av kuttet flismateriale som strø (12-14).
Luftveissykdommer har vært rapportert å gi 40-50 % høyere dødelighet blant mannlige finske bønder enn blant andre menn (15). På samme måte er dødeligheten av astma blant svenske bønder og gårdsarbeidere funnet å være forhøyet sammenliknet med dødeligheten av astma i andre yrker (16). Flere rapporter viser at symptomer på slimhinneirritasjon er vanlig blant grisebønder (17), og at de generelt har mer luftveissymptomer enn bønder som ikke driver med gris (18).
Undersøkelser av arbeidsmiljøet til bønder og av luftveisproblemer i denne yrkesgruppen har hittil vært begrenset i Norge. I norsk landbruk er det forholdsvis små enheter, sammenliknet med landbruket i land hvor det er gjort undersøkelser tidligere. Målet med denne undersøkelsen var å finne hvorvidt det var økt prevalens av luftveissymptomer blant norske husdyrprodusenter.


Materiale og metode


De personene som deltok i denne undersøkelsen bodde alle i Sør-Trøndelag fylke. Fylket har totalt 253 000 innbyggere, som for det meste bor i relativt små bygdesamfunn. Trondheim er eneste by med 140 000 innbyggere. Undersøkelsen var godkjent av Datatilsynet og Den regionale etiske komite.
Fylkeslandbrukskontoret (nå Fylkesmannen, Landbruksetaten) skaffet tilveie en liste som inkluderte alle 4 215 gårdbrukerne i fylket som hadde søkt om produksjonsstøtte til landbruket, og som var registrert å ha storfe, gris, fjørfe eller sau. Registreringsdatoen var 1. januar 1991. Arbeidsmengden på gårdsbruket, regnet i timeverk per år, ble beregnet ut fra antall dyr på det angitte tidspunkt, på samme måte som landbruksmyndighetene bruker når de beregner produksjonsstøtten til det enkelte gårdsbruk.
Av gårdsbrukene var det 3 086 bruk hvor dyretallet på bruket utgjorde en arbeidsmengde på 940 timer eller mer per år (mer enn et halvt årsverk), og hvor eieren samtidig var mellom 26 og 67 år. Av disse ble 1 500 bruk tilfeldig valgt ut til å bli inkludert i undersøkelsen.
Forespørsel om å delta i studien ble sendt til hver av de registrerte eiere sammen med spørreskjema. En ønsket å inkludere alle som arbeidet på gården. Av de registrerte eierne av gårdsbrukene var 96 % menn. Da en antok at anslagsvis en tredel av dem som arbeidet på gårdene, var kvinner, ble det utsendt to sett spørreskjema til hvert bruk for å få med flere kvinner. Eieren ble bedt om å gi det andre settet til ektefelle eller andre som arbeidet på gården to timer eller mer per dag med husdyr. Om nødvendig ble det på forespørsel sendt flere skjema.
Kontrollgruppen ble trukket fra Det sentrale personregisteret, bestående av 1 500 tilfeldig valgte personer fra Sør-Trøndelag, med samme aldersfordeling som de 1 500 registrerte eierne, og med samme geografiske fordeling i fylket. Kvinneandelen i kontrollgruppen ble valgt til en tredel utfra den forventede andel i bondegruppen. 73 personer i kontrollgruppen var fra før registrert blant bøndene, og en valgte å beholde disse i bondegruppen. Bare personer som var yrkesaktive, og som ikke arbeidet på gård, ble brukt som kontroller.
To ulike spørreskjemaer ble brukt. Det første, som ble sendt til både bønder og kontroller, var basert på standardiserte spørreskjema (19, 20). Det tok for seg generelle yrkesmessige opplysninger, og opplysninger om luftsveissymptomer. I det andre spørreskjemaet, som ble sendt kun til bøndene, ble det spurt om arbeidsmiljøet på gården, og om forekomst av symptomer fra lungene og luftveiene og deres relasjon til arbeidet på gården. For dem som ikke hadde svart etter tre uker, ble det purret inntil to ganger.
Ved sammenlikning av grupper, ble slimhinneirritasjon (mucous membrane irritation) definert som hoste uten slimproduksjon eller gjentatte episoder med irritasjon i nese eller hals. En person ble antatt å ha akutt støvlungesyndrom (organic dust toxic syndrome, ODTS) dersom han/hun hadde hatt fem eller flere anfall med feber, kortpustethet, muskelsmerte og/eller hoste i løpet av det siste året. Tung pust (dyspne) ble definert som episoder med kortpustethet ved anstrengelser det siste året. Personer som hadde eller hadde hatt kortpustethet ved å gå opp en bratt bakke eller to etasjes trapp ble også inkludert. Kronisk bronkitt ble definert som slimproduserende hoste de fleste dager i minst tre måneder i en periode på to år eller mer (21).
Alle angivelser av prevalens hvor det er gitt samletall for gruppene, er standardisert for alder, kjønn og røykevaner. Man har brukt den såkalte direkte standardiseringsmetode, og angir prevalens som om alder og kjønnssammensetning i både bonde- og kontrollgruppen var de samme som i Norges befolkning, og som om røykevanene blant bøndene var som i kontrollgruppen. Med hensyn til røykevaner ble gruppene delt inn i røykere, tidligere røykere og ikke-røykere.
Den statistiske sammenlikning av symptomer mellom gruppene ble utført ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences). Oddsratio ble regnet ut ved logistisk regresjon i SPSS, hvor alder, kjønn og røykestatus inndelt i tre grupper er med i alle regresjonsmodeller. Konfidensintervallene for oddsratio er utregnet ved bruk av Walds teststørrelse (22).


Resultater


1 500 registrerte gårdbrukere og 541 ektefeller og andre personer som arbeidet på gårdene ble inkludert i undersøkelsen. I tiden mellom registreringsdato for produksjonsregisteret og undersøkelsen ble foretatt, døde seks personer, 15 hadde sluttet med gårdsdrift, og sju ga ulike grunner til ikke å delta. Av de 2 013 gjenværende besvarte 1 580 personer (78 %) spørreskjemaene.
Spørreskjemaer ble sendt til 1 427 kontrollpersoner. Vi fikk tilbakemelding om at ni var døde eller hadde meldt adresseendring og hadde flyttet ut av fylket, mens 22 personer ikke ønsket å delta av ulike årsaker. Av de resterende 1 396 personene, svarte 900 (64 %). De som på spørreskjemaet oppga at de arbeidet på gård og de som ikke var yrkesaktive ble ekskludert. De resterende 655 ble inkludert i den videre sammenlikning.

Tabell 1. Karakteristika til bønder og kontrollpersoner som har svart.

BønderKontrollpersoner
n = 1 580n = 655
Gjennomsnittsalder (år) 46 (SD 10)46 (SD 10)
Andel kvinner (%) 2732
Røyker daglig (%) 2636
Tidligere røykere (%) 2427


I tabell 1 sammenliknes bakgrunnskarakteristika for de bøndene og kontrollpersonene som ble inkludert. Kvinneandelen blant bøndene var mindre enn forventet, noe som resulterte i en mindre andel kvinner i bondegruppen enn i kontrollgruppen. Det var færre dagligrøykere og tidligere røykere blant bøndene enn blant kontrollpersonene. Av de som røykte daglig, var den mediane røykemengde 4 sigarettekvivalenter per dag både blant bøndene og i kontrollgruppen.
Størsteparten av bøndene i dette utvalget hadde storfe, med dyretall tilsvarende et halvt årsverk eller mer. Flere bønder hadde blandingsbruk med flere dyreslag på gårdsbruket.


Tabell 2. Prevalens i % og oddsratio for luftveissymptomer justert for alder, kjønn og røykevaner blant 1 580 bønder som har husdyr, sammenliknet med 655 yrkesaktive kontrollpersoner fra befolkningen generelt.

BønderKontroll-personerOddsratio bønder/kontroller
n = 1 580n = 65595 % konfidens-intervall
Akutt støvlungesyndrom 7,5 9,11,0 0,7- 1,4
Forkjølelser mer enn to ganger siste år 23 20 1,5 1,2- 1,8
Slimhinneirritasjon 47 48 1,1 0,9- 1,3
Slimhinneirritasjon forverret ved arbeid 19 9,6 2,2 1,7- 3,0
Tett i brystet forverret ved arbeid 7,2 3,7 2,0 1,3- 3,0
Dyspne 17 18 1,0 0,8- 1,2
Dyspne forverret ved arbeid 3,6 1,4 2,9 1,5- 5,8
Slimproduserende hoste 25 22 1,3 1,0- 1,6
Slimprod. hoste forverret ved arbeid 6,0 3,2 2,2 1,3- 3,6
Kronisk bronkitt 8,5 6,8 1,3 0,9- 1,8
Ett av symptomene over 61 62 1,1 0,9- 1,4
Ett av sympt. over forverret ved arbeid 37 29 1,7 1,4- 2,1

Tabell 2 viser prevalens for luftveissymptomer i hhv. bonde- og kontrollgruppen. Nesten halvparten av begge gruppene hadde symptomer på slimhinneirritasjon. Bøndene hadde forverrelse av slike symptomer ved arbeid omtrent dobbelt så ofte som kontrollene. Denne forskjellen var tilstede uavhengig av røykestatus (ikke vist i tabellen). Bøndene hadde også høyere prevalens av forkjølelser, spesielt ikke-røykende mannlige bønder hvor 30 % rapporterte to eller flere forkjølelser i løpet av det siste året før undersøkelsen. Oddsratio med 95 % konfidensintervall for forkjølelser blant ikke-røykende mannlige bønder sammenliknet med ikke-røykende mannlige kontroller var 2,6 (1,5 - 4,4)
Det var ingen forskjell i prevalens av akutt støvlungesyndrom mellom gruppene. Kvinnelige bønder hadde sjeldnere symptomer forenlig med akutt støvlungesyndrom enn kvinnelige kontroller, henholdsvis 6 % og 11 %, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Hos ikke-røykende kvinner var imidlertid forskjellen signifikant, hhv. 4,7 % og 12,6 % med odd ratio på 0,3 (0,1-0,8).
Slimproduserende hoste forekom oftere blant bønder enn blant kontroller, både når symptomet var forverret ved arbeid, og uavhengig av arbeid.
Til tross for en lett økning i prevalens av kronisk bronkitt blant bønder, ble det ikke funnet statistisk signifikant forskjell sammenliknet med kontroller. Imidlertid økte prevalensen av kronisk bronkitt i begge grupper med røyking, fra 4 % blant ikke-røykere til 15 % blant røykere.

Tabell 3. Oddsratio for luftveissymptomer forverret ved arbeid for bønder med ulike eksponeringskategorier sammenliknet med kontrollpersoner (justert for alder, kjønn og røykevaner).

n Slimproduserende hoste Slimhinne-irritasjon Tett i brystet Dyspne
Kontrollpersoner 655 1,0 1,0 1,0 1,0
A. Timer per dag i arbeid med husdyr av ethvert slag
under 0,25 timer 184 1,7 (0,7-3,9) 1,7 (1,1-2,9) 1,2 (0,6-2,6) 2,7 (1,0-7,1)
0,25 -3 timer 346 1,8 (0,9-3,5) 2,3 (1,6-3,4) 2,1 (1,3-3,6) 3,1 (1,4-7,0)
3 - 4,5 timer 600 2,2 (1,3-4,0) 2,1 (1,5-3,0) 1,8 (1,1-2,9) 2,8 (1,3-5,9)
4,5 timer 440 2,7 (1,5-4,8) 2,4 (1,7-3,5) 2,4 (1,5-3,9) 3,1 (1,4-6,8)
Tendens 1,3 (1,1-1,4) 1,2 (1,1-1,3) 1,2 (1,1-1,4) 1,3 (1,1-1,5)
B. År i arbeid med husdyr av ethvert slag
under 1 år 67 1,1 (0,3-5,1) 3,3 (1,7-6,2) 2,8 (1,2-6,8) 2,1 (0,4-9,9)
1 - 12 år 517 1,9 (1,1-3,5) 2,2 (1,6-3,1) 2,0 (1,2-3,2) 2,6 (1,2-5,8)
13 - 24 år 514 2,4 (1,3-4,3) 2,2 (1,6-3,1) 2,0 (1,2-3,3) 3,0 (1,4-6,5)
25 år 472 2,4 (1,3-4,6) 2,1 (1,4-3,1) 1,8 (1,1-3,0) 3,3 (1,5-7,3)
Tendens 1,3 (1,1-1,5) 1,2 (1,1-1,3) 1,2 (1,0-1,3) 1,3 (1,1-1,6)
C. Livstids kumulativ indeks
01991,6(0,7-3,7) 2,1 (1,3-3,4) 1,4 (0,7-2,8) 2,5 (0,9-6,6)
1-59 635 1,8 (1-3,3) 2,2 (1,5-3) 2,0 (1,3-3,3) 2,8 (1,3-6,0)
60-99 343 2,5 (1,3-4,7) 2,2 (1,5-3,2) 2,3 (1,4-3,9) 2,9 (1,3-6,6)
100 393 3,0 (1,6-5,6) 2,4 (1,6-3,6) 1,8 (1,1-3,2) 3,5 (1,6-7,7)
Tendens 1,3 (1,1-1,5) 1,2 (1,1-1,3) 1,2 (1,1-1,4) 1,3 (1,1-1,6)

Tabell 3 presenterer oddsratio for symptomer som ble forverret av arbeid blant bønder sammenliknet med kontroller, beregnet i en logistisk regresjonsmodell hvor en vurderte den innflytelsen som ulike grove faktorer på eksponering over tid kunne ha på symptomer. Tabell 3A viser sammenhengen med daglig arbeidstid i fjøset, mens tabell 3B viser den betydning antall år arbeidet med dyr hadde. Ved arbeid over et visst antall timer per dag og arbeid med dyr over et visst antall år, hadde flere bønder symptomer enn kontrollene, vist ved signifikant forhøyet oddsratio. En livstids kumulativ eksponeringsindeks ble utregnet som en funksjon av daglig arbeidstid med dyr og år vedkommende har arbeidet med dyr. Tabell 3C viser sammenhengen mellom en slik estimert indeks og symptomer. Oddsratio for symptomer er statistisk signifikant forhøyet i nesten alle undergrupper sammenliknet med kontrollene. For dyspne og slimproduserende hoste relatert til arbeid er det en økning med økende indeks. Det er også forhøyede oddsratioer for slimhinneirritasjon og tetthet i brystet i alle undergrupper bønder i forhold til kontrollgruppen, men disse øker ikke signifikant med en økende indeks blant bøndene.

Tabell 4. Oddsratio for luftsveissymptomer forverret ved arbeid i ulike bondegrupper som har arbeidet tre år eller mer med spesielt angitt dyreslag sammenliknet med kontroller (justet for alder, kjønn og røykevaner)

N Slimproduserende hoste Slimhinne-irritasjon Tett i brystet Dyspne
Kontroller655 1,0 1,0 1,0 1,0
Melke-produksjon 1 193 2,4 (1,4-4.0) 2,1 (1,6-2,9) 1,9 (1,2-2,9) 3 (1,5-6,0)
Svine-produksjon 56 3,4 (1,2-9,8) 4,2 (2,2-7,9) 3,8 (1,6-9,1) 8 (2,7-24)
Egg-produksjon 14 18 (4,7-67) 1,9 (0,4-9,3) 12 (3.0-47) 36 (8,7-148)
Småfe-produksjon 166 1,5 (0,6-3,7) 2,3 (1,4-3,6) 1,6 (0,8-3,3) 2,5 (0,9-7,0)
Minst en av ovenstående prod. 1 385 2,3 (1,4-3,8) 2,1 (1,6-2,9) 1,9 (1,3-2,9) 3 (1,5-6,0)

Tabell 4 viser oddsratio for symptomer blant bønder som hadde arbeidet tre år eller mer med det spesifikke dyreslaget sammenliknet med kontrollgruppen. Den viser hvilken innflytelse ulike typer av husdyr som holdes på gården hadde på luftveissymptomer. Det er signifikant forhøyede oddsratioer for symptomene tung pust, slimproduserende hoste, slimhinneirritasjon og tetthet i brystet relatert til arbeid med storfe, fjørfe og gris. Bruken av silo er vanlig på gårdsbruk i Norge der det produseres melk. Med en utvidet logistisk regresjonsmodell økte prevalensen av tung pust forverret ved arbeid ved økende siloareal. Hverken utdannelseslengde, størrelsen på buskapen, ventilasjonsforhold, gjødselshåndtering eller strøtyper hadde noen innflytelse på prevalensen av de undersøkte symptomene.


Diskusjon


Bøndene i denne undersøkelsen hadde høyere prevalens av luftveissymptomer som ble forverret ved arbeid enn en kontrollgruppe bestående av yrkesaktive personer utenfor landbruket. For enkelte symptomer var imidlertid prevalensen i bondegruppen lavere enn forventet ut fra undersøkelser i andre land. Således var det ingen signifikant forskjell for akutt støvlungesyndrom og kronisk bronkitt, noe som tidligere er funnet blant finske bønder (6). I vår bondegruppe var prevalensen av kronisk bronkitt omtrent halvparten av det som ble funnet i Canada (8), og en tredel av det som ble funnet blant danske bønder som hadde arbeidet både i grisefjøs og storfefjøs (23). I en tidligere finsk undersøkelse var prevalensen av kronisk bronkitt den samme som det vi fant (24). I motsetning til våre funn, har tungpustethet tidligere blitt rapportert å være sjeldnere blant mannlige grise- og storfebønder enn i kontrollgrupper (25).
En mulig grunn til de ovenfor nevnte forskjellene er den varierende definisjon av begrepene. I begrepet kronisk bronkitt inkluderes ikke alltid tidsaspektet. Faktisk er det i enkelte undersøkelser kun ett eneste spørsmål som bestemmer om kronisk bronkitt forekommer eller ikke (23). Dette er forenlig med vårt begrep slimproduserende hoste. Vi har brukt en sammenstilling av to spørsmål for lettere å få fram nettopp tidsaspektet, i tråd med den med vanlige definisjonen av kronisk bronkitt (21). Det er også flere måter å spørre om slimhirreirritasjon i øvre luftveier (26). Akutt støvlungesyndrom er også vanskelig å bestemme eksakt ut fra spørreskjema alene. I den finske undersøkelsen, hvor prevalensen var så stor som 14 %, var akutt støvlungesyndrom definert som forbigående feberanfall relatert til arbeid (10). Vi forsøkte å anslå prevalensen av syndromet ved å bruke influensalignende symptomer i forbindelse med arbeid. Det er vanskelig å si hva som gir det beste anslaget.
Mange luftveissymptomer har sammenheng med røyking. Det er tilfelle både for irritasjoner i øvre luftveier og symptomer som slimproduserende hoste og kronisk bronkitt. Fra norske undersøkelser i 1982 vet en at andelen bønder som røyker er betydelig mindre enn i den generelle befolkning (27). Andelen røykere både i bondegruppen og kontrollgruppen var lavere enn i 1982, mens røykeprevalensen i denne undersøkelsen var den samme som i en undersøkelse fra Nord-Trøndelag i 1984-85 (28) Ulike røykevaner innvirket imidlertid ikke på sammenlikningene, da det er korrigert for dette i alle angitte resultater hvor sammenlikning er foretatt.
I denne undersøkelsen ble en representativ gruppe av bønder som hadde husdyr undersøkt i den hensikt å kunne si noe om utbredelsen av luftveissymptomer i hele gruppen av norske husdyrbønder. Ulike grupper bønder vil imidlertid kunne ha ulike symptomer. I bondegruppa var alle yrkesaktive. For å gjøre den og kontrollgruppen mest mulig sammenliknbare for andre faktorer enn yrkestilknytningen, ble i kontrollgruppen bare tatt med personer som var yrkesaktive, og som ikke arbeidet på gårdsbruk. Analyser som inkluderte også de ikke-yrkesaktive kontrollene, medførte ingen betydelig endring fra de rapporterte resultater.
En tredel av kontrollpersonene svarte ikke på spørreskjemaet. Dette gir en usikkerhet i tolkningen av resultatene. Det ble imidlertid ikke funnet forskjeller mellom respondere og ikke-respondere når det gjaldt alder, kjønn eller bosted, slik at det umiddelbart ikke synes være store systematiske ulikheter i svarmønsteret. Selvsagt kan andre faktorer influere ulikt på forekomsten av symptomer i de to gruppene, såsom ulikt krav til fysisk yteevne i de to gruppene, men undersøkelser for å bringe nærmere klarhet i dette er foreløpig ikke utført.
Bønder i Midt-Norge kan til en viss grad skille seg fra bønder i utenlandske studier. Bønder i andre land har vanligvis større landbruksenheter. De mindre enhetene kan være ekskludert fra studiene, som i den danske undersøkelsen som ikke tok hensyn til gårder med mindre enn 100 dekar (23). Antallet dyr på hver gård er mindre i Norge. I den kanadisk studien hadde for eksempel halvparten av bøndene mer enn 500 gris på fjøset (8). Derfor vil det på de norske gårdsbruk være større fjøsareal per dyr, noe som gir bedre muligheter for tilstrekkelig ventilasjon og renhold. På den andre siden arbeidet bare 40 % av bøndene i den kanadiske undersøkelsen mer enn tre timer daglig med dyrene sammenliknet med 89 % i vår studie. Det daglige arbeid med husdyr i norske fjøs kan derfor for
den enkelte bonde faktisk være lengre enn i undersøkelser fra andre land. Effekten som seleksjon kan ha i tverrsnittsundersøkelser som denne er kjent også fra undersøkelser av andre yrkesgrupper, og blir ofte kalt "healthy worker-effekt" (29). I undersøkelse av bønder vil seleksjonen foregå ved at den som har utviklet sykdommer som kan forårsakes av det å arbeide i husdyrmiljø, slutter som bonde, enten fordi vedkommende søker seg annet arbeid, blir sykmeldt/uføretrygdet eller dør. Det kan være grunn til å tro at denne effekten gir større utslag hos bønder enn i kontrollgruppen, da opptreden av arbeidsrelaterte symptomer kan føre til at bonden overlater gården til neste generasjon tidligere enn han ellers ville gjort. En vil også kunne ha en seleksjon før inngang til bondeyrket, slik at gruppen ved yrkeslivets start er friskere enn andre, eller mindre tilbøyelige til å få reaksjoner fra arbeidsmiljø, idet barna vokser opp i miljøet, og vil erfare om symptomer i forbindelse med arbeidsmiljøet på gården gjør dem uskikket til å bli bønder.
Når en tar hensyn til den feil en slik seleksjon kan medføre, er det mulig at forskjellen i sykdomsprevalens er noe underestimert i denne undersøkelsen. Vi kan imidlertid ikke ut fra denne tversnittsundersøkelsen konkludere noe om årsaken til de forskjeller som ble funnet mellom bøndene og kontrollgruppen. Luftveissymptomer var hyppigere blant bønder enn blant kontroller, og det var en viss sammenheng mellom eksponering og prevalens av symptomer. Sammen med tidligere studier fra andre land er det derfor rimelig å trekke den konklusjonen at også i det norske landbruk kan det å holde husdyr i seg selv forårsake luftveisproblemer.
________________
Undersøkelsen er økonomisk støttet av bl.a. Norges Forskningsråd, Norges Astma- og Allergiforbund og Landbrukets utviklingsfond. Vi takker Håkon Lasse Leira for verdifulle bidrag under utarbeidelse av manuskriptet.

Litteratur


1. Louhelainen K, Kangas J, Husman K, Terho EO. Total concentrations of dust in the air during farm work. Eur J Respir Dis 1987;152 (suppl):73-9.
2. Donham KJ, Scallon LJ, Popendorf W, Treuhaft MW, Roberts RC. Characterization of dusts collected from swine confinement buildings. Am Ind Hyg Assoc J 1986;47:404-10.
3. Lenhart SW, Morris PD, Akin RE, Olenchock SA, Service WS, Boone WP. Organic dust, endotoxin and ammonia exposures in the North Carolina poultry processing industry. Appl Occup Environ Hyg 1990;5:611-8.
4. Bakke JV, Berntsen OK, Eduard W, Melbostad E. Luftveislidelser og luftveisskadelige forurensninger i bondeyrket. Norsk bedriftshelsetjeneste 1990;11:31-7.
5. Eduard W, Lyngtveit T. Eksponering for støv og gasser. I: Almås R, red. Arbeidsmiljøet i landbruket.Trondheim: Landbruksforlaget, 1993:253-67.
6. Husman K, Koskenvuo M, Kaprio J, Terho EO, Vohlonen I. Role of environment in the development of chronic bronchitis. Eur J Respir Dis 1987;71(suppl 152):57-63.
7. Zejda JE, Hurst TS, Rhodes CS, Barber EM, McDuffie EM, Dosman JA. Respiratory health of swine producers. Focus on young workers.. Chest 1993;103:702-9.
8. Cormier Y, Boulet L-P, Bedard G, Tremblay G. Respiratory health of workers exposed to swine confinement buildings only or to both swine confinements buildings and dairy barns. Scand J Work Environ Health 1991;17:269-75.
9. Donham K, Leistikow B, Merchant J, Leonard S. Assessment of U.S. poultry worker respiratory risks. Am J Ind Med 1990;17:73-4.
10. Husman K, Terho EO, Notkola V, Nuutinen J. Organic dust toxic syndrome among Finnish farmers. Am J Ind Med 1990;17:79-80.
11. Malmberg P, Rask-Andersen A, Höglund S, Kolmodin-Hedman B, Guernsey JR. Incidence of organic dust toxic syndrome and allergic alveolitis in Swedish farmers. Int Arch Allergy Appl Immunol 1988;87:47-54.
12. Emanuel DA, Wenzel FJ, Lawton BR. Pulmonary mycotoxicosis. Chest 1975;67:293-7.
13. May JJ, Stallones L, Darrow D, Pratt DS. Organic dust toxicity (pulmonary mycotoxicosis) assosiated with silo unloading. Thorax 1986;41:919-23.
14. Pratt DS, May JJ, Reed CE, Swanson MC, Campbell AR, Piacitelli L et al. Massive exposure to aeroallergens in dairy farming: Radioimmunoassay results of dust collection during bedding chopping with culture confirmation. Am J Ind Med 1990;17:103-4.
15. Notkola VJ, Husman K, Laukkanen VJ. Mortality among male farmers in Finland during 1979-1983. Scand J Work Environ Health 1987;13:124-8.
16. Torén K, Hörte L-G, Järvholm B. Occupation and smoking adjusted mortality due to asthma among Swedish men. Br J Ind Med 1991;48:323-6.
17. Rylander R, Donham KJ, Hjort C, Brouwer R, Heederik D. Effects of exposure to dust in swine confinement buildings - a working group report. Scand J Work Environ Health 1989;15:309-12.
18. Donham K, Haglind P, Peterson Y, Rylander R, Belin L. Environmental and health studies of farm workers in Swedish swine confinement buildings. Br J Ind Med 1989;46:31-7.
19. Hilt B, Mowé G. Nytt nordisk spørreskjema om arbeidsmiljø og helse.. Norsk bedriftshelsetjeneste 1990;11:17-8.
20. Rylander R, Peterson Y, Donham KJ. Questionnaire evaluating organic dust exposure. Am J Ind Med 1990;17:121-6.
21. American Thoracic Society. The Committee on Diagnostic Standards for Nontuberculous Disease. Chronic bronchitis, asthma, and pulmonary emphysema. Definitions and classification of chronic bronchitis, asthma, and pulmonary emphysema.. Am Rev Respir Dis 1962;85:762-8.
22. Kronborg D, Skovgaard LT. Regressions analyse med anvendelser i lægevidenskabelig forskning. København: Foreningen av danske lægestuderendes forlag, 1990.
23. Iversen M, Dahl R, Korsgaard J, Hallas T, Jensen EJ. Respiratory symptoms in Danish farmers: an epidemiological study of risk factors. Thorax 1988;43:872-7.
24. Terho EO, Husman K, Vohlonen I. Prevalence and incidence of chronic bronchitis and farmer's lung with respect to age, sex, atopy, and smoking. Eur J Respir Dis 1987;152 (suppl):19-28.
25. Rylander R, Essle N, Donham KJ. Bronchial hyperreactivity among pig and dairy farmers. Am J Ind Med 1990;17:66-9.
26. Bascom R. The upper respiratory tract: mucous membrane irritation.. Environ Health Perspectives 1991;95:39-44.
27. Vatten L, Almås R. Røkeadferd i landbruksbefolkningen. Tidsskr Nor lægeforen 1986;106:1666-8.
28. Varslot M. Overhyppighet av sykdom i landbruksbefolkningen - belyst med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-85. Tromsø: Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, 1990
29. Fonn S, Groeneveld HT, deBeer M, Becklake MR. An environmental and respiratory health survey of workers in a grain mill in the Johannesburg area, South Africa. Am J Ind Med 1993;24:387-400.